De tre små ordene som driver meg, er djerv, sulten og enkel. Jeg kaller det Mjøndals-modellen og de tre ordene ligger til grunn for mye av det jeg står for. De er til motivasjon og støtte når jeg skal ta viktige beslutninger. Jeg driver butikk med hjertet først. For meg er verdier mer enn pynteord. Det er ikke nok bare å si dem.

Jeg er opptatt av at vi i vårt daglige arbeid praktiserer de verdiene som ligger i selskapene. Jeg tar gjerne risiko, trives med å være litt frekk og djerv, tenke smart, klekke ut nye løsninger og få til noe. Så trives jeg utrolig godt sammen med andre mennesker og synes det er moro å være skipper på skuta samtidig som jeg vil være med på å ro båten.

Noen av mine sterke sider er at jeg er ydmyk, nysgjerrig, djerv og enkel, kall det gjerne litt naiv. Det å være djerv, betyr for meg å tørre. For å tørre, må du kanskje være litt enkel og godtroende. Jeg tror godt om alle mennesker. I utgangspunktet. Jeg mener at jeg har vært flink til å ansette folk som er flinkere enn meg, som er annerledes enn meg og som har stanset meg når følelsene min har ført meg i gal retning.

Som eier er jeg opptatt av å rendyrke eierrollen. Det betyr at mine fremste oppgaver i Stykket Holding er å utvikle ideene, ta ut skaper- og gründerkraften, definere verdiene, stille krav til avkastning på kapitalen og utfordre styret.

Suksesskriteriene i Stykket Holdinger at vi har felles mål, de samme ambisjonene og de samme hårete drømmene. Vi har gode diskusjoner og ryddighet i rollene. Så har vi etablert en trygghet som gjør at det er lov å si at man er uenig. Ja, det er helt ok å be om råd og hjelp også.

Når vi «kjører», viser vi handlekraft og gjennomføringsevne. Jeg hater at planer forblir planer.

Alle som driver næringsvirksomhet bør tar samfunnsansvar. Slik må det være for at samfunnet vårt og arbeidslivet skal fungere. Vi eier utfordringene sammen – og det er handling som må til for å få til endring. Dette er bakgrunn for at jeg har valgt å engasjere meg i Kirkens Bymisjon, Portåsen, MIF fotball og andre samfunnsnyttige aktiviteter.

Prosjektet Internasjonale Drammen er et slikt eksempel. Det var daværende sogneprest i Fjell menighet, Ivar Flaten, som utfordret meg. «Forskjellighet beriker», sa Ivar, og mente vi burde gjøre mer for å få innbyggere med innvandrerbakgrunn ut i jobb. Sammen med Tor Kirkeng i Kiwi og Einar og Ola Ølstad i Mester Grønn, greide vi å bidra til at 1000 mennesker med innvandrerbakgrunn kom i jobb.

De senere årene har interessen for å utvikle samarbeidet mellom det offentlige og det private næringslivet økt hos meg. Jeg ser behovet for at vi velger nye og gode samarbeidsmodeller for å løse våre felles utfordringer.

Jeg pleier å si at «vi eier suksess og fiasko sammen» og det er ved å samarbeide at vi finner bedre løsninger og kan bidra til positive samfunnsendringer. Et eksempel: I Drammen skal det bygges nytt sykehjem. Vi i det private næringslivet kan bygge det både billigere og bedre enn kommunen og kommunen er sikkert den best egnede til å drifte det. Hvorfor kan vi ikke bare sette i gang?

På mine «eldre» dager er jeg blitt svært opptatt av at vi må slippe de unge til. De har fremtiden foran seg, har et optimistisk syn på teknologi og på nye næringer. De unge kan håndtere de globale endringene, det er de som kan vinne den digitale revolusjonen, og det er de unge som kaster seg over mulighetene som kunstig intelligens byr på. De unge er mer opptatt av å se muligheter enn å forsvare det som er etablert.

I lys av dette har vi også startet generasjonsskiftet i Stykket Holding. Ola er kommet med som forretningsutvikler og investor, og han ser interessante forretningsmuligheter med sine unge øyne. Når vi nå er inne i medieproduksjon, gaming og e-sport, er vi posisjonert i bransjer med spennende fremtidsperspektiver.